Grensehandelen mellom Norge og Sverige kan sies å være både en suksesshistorie og da særlig for de som har tatt del av dette, men også fenomen da denne handelen både er utskjelt og elsket.
Nordmenn har siden etter krigen hatt god grunn til å oppsøke handelssteder langs grensen og prinsippet er det samme da
som det var på 1600-tallet, finne varer til en bedre pris i nabolandet.
For selv om historien om grensehandel går langt tilbake er det likevel etterkrigshistoriens grensehandel som er best dokumentert.
Nordmenn som skulle over grensen til Sverige, måtte ha pass som var utstedt etter 8. Mai 1945, og det var ikke hverdagskost. Dessuten måtte man sende inn en søknad og oppgi en god grunn for å ta turen over grensen. Dersom denne grunnen ble funnet god nok, og reisen ble innvilget, så måtte både pass og tillatelse sendes til Kungliga Beskickningen, Passbyrån, Oslo. Det kunne ta opptil 2 uker før man fikk svar på om tillatelse ble innvilget og turen kunne planlegges. Så det var en omstendelig prosess å komme seg til Sverige, og noen vil si det var lettere under krigen enn etter.
Margarinkongen
Men grensehandel kan gå begge veier og mange kremmere som f.eks. margarinkongen Per Løken, slo seg opp allerede i 1954 på margarinhandel med svenskene. Dette skjedde rett etter at handelsrestriksjonene ble opphevet etter krigen.
For kombinasjonen av den gangen en sterk svensk krone og lave norske priser på spesielt margarin og sukker, gjorde at svenskene på 1950- og 60-tallet kunne handle langt rimeligere i Magnor. Kreativ som han var, innførte han det hankalte M-dagen, og det på selveste på allehelgensdag som var helligdag i Sverige.
En liten videosnutt hentet fra nasjonalbiblioteket viser livlig handel i Magnor.
https://www.youtube.com/watch?v=bSCDW7xzG-w
Utviklingen går mot Sverige
Men det er likevel nordmenn sine dagsturer til Sverige, som vi nå forbinder med grensehandel og Svinesund utviklet seg tidlig som et yndet reisemål for grensehandel. Det kan nok skyldes det berømte Teltet, som i stor stil solgte b-varer nordmenn i lang tid hadde savnet. Kvaliteten var det vel så som så med, men hit valfartet nå nordmenn og Skjærtorsdag ble etter hvert den store svenskehandel dagen.
At pris var det store virkemiddel er det ingen tvil om, men også at man fikk varer man ikke hadde tilgang på i Norge. Litt andre og mer dristigere attraksjon var vel kanskje «Hønan Agda» inspirert av sangen med samme navn fra 1969, sunget av Cornelius Vreeswjik. At det nok ble oppfattet som ganske harry å dra til Svinesund, for så se en høne i bur omkranset av dansende lettkledte damer er lett å forstå, men begrepet oppstod etter at landbruksministeren Lars Sponheim i et intervju i 2002, uttalte at det var «harry» å dra på handletur til Svinesund.
En rivende utvikling
En rivende utvikling handelen slik de fleste av oss kjenner den i dag, så har den hatt en rivende utvikling de siste 20 årene. Hele områder har blitt utviklet av profesjonelle eiendomsutviklere og i spissen for denne utviklingen står det som representerer den viktigste grunnen for grensehandel, nemlig store dagligvarebutikker med store forpakninger innen kjøtt, flesk, brus og gotterier.
→ Grensehandel har utviklet seg positivt siden 2004, med en gjennomsnittlig vekst på 500 mill hvert år, tilsvarende en vekst på 4,2 % per år.
→ De norske prisene på dagligvarer har historsk vært ca. 50-60% over det svenske gjennomsnittet under perioden 2011-2021.
→ Norge har de høyeste avgiftspliktene på alkohol og tobakk i Europa, samt sterk importbeskyttelse på landbruksprodukter.
→ Befolkningen i Sørøst-Norge, Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland (Innlandet) bruker mest penger på grensehandel.
→ Tilgjengeligheten av grensehandel har bedret seg betydelig, hovedsakelig på grunn av at veiene har blitt forbedret.
Kilder; SSB, Moss avis, Nasjonalbiblioteket
