Kan verdipotensialet på 46 mrd. utløses gjennom samarbeid på tvers av eiendom og handel?
Remix Consulting ivaretar NCSC (Nordic Commercial Spaces and Communities) i Norge, og under Arendalsuka har vi satt søkelyset på sirkulære varer og tjenester i samarbeid med Playroom Event. McKinsey hevder at Norge har et verdiskapningspotensiale på 46 mrd. kroner knyttet til sirkulære varer og tjenester. Hva betyr dette i praksis, og hvilken betydning har det for varehandel- og eiendomsbransjen?
La oss skru tiden litt tilbake. En av de store driverne inn til norske kjøpesentre var tekstilkjedene i tillegg til dagligvarebutikkene. For ikke å glemme Vinmonopolet. Stadig nye kolleksjoner og billigere varer var tilgjengelig, og utrykket «fast fashion» ble første gang brukt av The New York Times på 90-tallet som beskrev spanske Zaras forretningsmodell. Fast fashion ble markedsført som en «demokratisering» av moten, at selv de med dårlig råd kunne få tilgang på moteklær, og det har de fått. Men til en høy pris globalt. Kollapsen på tekstilfabrikken Rana Plaza var den verste katastrofen i en klesfabrikk noensinne, og en av de verste i industrihistorien. Plaza ikke bare var en humanitær krise, men også en PR-krise, som førte til rask handling fra internasjonale organisasjoner og vestlige merker og klesforhandlere.
2000-tallet – Forbruksfesten
På 2000 tallet sto klær sko og reiseeffekter for mer enn 30 % av sentrenes omsetning. Nå er snittet nede i 14%. Så fra 2013 og frem til i dag har det vært et enormt fokus på alle aspekter for produksjon av tekstil og det skal lønne seg og tenke bærekraft. Nå ser vi at store giganter lanserer løsninger for resirkulerte klær som en del av kolleksjonen og butikkens vareutvalg. Uniqlo sin nye butikk i Regent Street har viet en hel underetasje til deres satsning på resirkulerte varer. Og andre bransjer er med. IKEA og Power er eksempler på kjeder som selger brukte varer, gjennom gjenbruksbutikk og outlet, sidestilt med nye varer. Men rene gjenbruksbutikker har ikke vært vanlig å finne i kjøpesentre. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. For gode krefter tenker godt sammen og som et resultat av dette ble Kolbotn torg det første kjøpesenteret i Norge som åpnet en gjenbruksbutikk med arbeidstrening. OMA, som står for ombruk, miljø og arbeidstrening, jobber etter den såkalte trippel bunnlinje, som betyr at menneskelig, miljømessig og økonomisk gevinst skal være likestilt.
Og nettopp ombruk, reparasjon og forbedring har vært grunnlaget for «ReTuna kjøpesenter», verdens første resirkuleringssenter som åpnet 2015 og ligger ved siden av Retuna gjenvinningsstasjon i Eskilstuna i Sverige.
Her handler kunder på en helt klimasmart måte. Gamle ting blir tatt vare på og gitt nytt liv gjennom reparasjon og oppsirkulering. Alt som selges er gjenbrukt, økologisk eller bærekraftig produsert. Det er enkelt for besøkende å sortere materialer i containerne og deretter benytte anledningen til å legge igjen gjenbrukbare leker, møbler, klær, innredningsartikler og teknologi i returen. Her mottas materialet personlig fra AMA (Eskilstuna kommunes ressursenhet for aktivitet, motivasjon og arbeid) som gjør en første tynning. Varene blir deretter distribuert til gjenvinningsbutikkene i kjøpesenteret. Butikkpersonalet gjør en ny tynning og velger hva de vil reparere, fikse, transformere, foredle – og selge. På den måten kommer materialet fortsatt til liv.
Og forretningsideen fungerer: I 2020 ble det solgt resirkulerte produkter for 15,4 millioner kroner på ReTuna Återbruksgalleria. En økning på nesten 92% fra starten.
Miljøvennlig eller økonomisk drift? Ja takk begge deler!
Ikke bare kan du tjene penger på salg av gjenbrukte varer, et sirkulært tankesett i driftsammenheng gir også store kostnadsbesparelser. Hva gjelder drift av sentrene, så var de tradisjonelle kjøpesentrene tidlig ute med miljøtiltak og det første kjøpesenteret som ble Miljøfyrtårn var Steen & Strom eide Torvbyen i Fredrikstad, som ble sertifisert allerede i 2001. For Miljøriktig drift ga også kostnadseffektiv drift, noe sentrene tidlig skjønte verdien av.
I tillegg tilrettela denne sertifisering også for miljøbevisste leietakere da Miljøfyrtårns bransjekrav for kjøpesentre krevde at et visst antall leietakere i senteret skulle sertifiseres. For sertifiseringen innebærer systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen og i et senter er samhandling mellom eiendomselskapet og leietakerne helt essensielt. Klare mål som besparelser nær 20 GWh på årsbasis ble satt, og et rush av miljøsertifisering fulgte de neste årene. Idag er nær alle norske sentre sertifisert som miljøvennlige.
Bransjen startet også tidlig å ta i bruk ulike miljøstandarder, og daværende Sektor Eiendomsutvikling, nå Citycon, var først ute i kjøpesenter-Norge til å følge Europas daværende ledende miljøstandard. Kremmertorget på Elverum, som revitaliserte hele senteret, ble i 2012 Norges første Breeam-sertifiserte kjøpesenter. Det innebar alt fra bruk av kortreiste materialer til lavere utslipp og bedre innemiljø knyttet til sertifisering av nybygget. For energiutnyttelse er blitt viktig og omfatter prosesser der energien fra avfall som brennes utnyttes i fjernvarmeanlegg som varmer opp eller genererer elektrisitet. Videre er utnyttelse av bergvarme og solcelleanlegg tiltak flere har tatt i bruk. Down Town har verdens største solcelleanlegg med snøsmelteteknologi som dekker 15 prosent av kjøpesenterets energibehov.
Så det grønne skiftet er en endringsprosess som i aller høyeste grad gjelder for kjøpesenter og eiendomsbransjen og 10 år etter, i 2022, lanserte Grønn Byggallianse BREEAM-NOR sin versjon v6.0 som ivaretar enda flere aspekter knyttet til ytre miljø, sosiale forhold og økonomi.
Med pulsen på bransjen.
Nå, i august 2023, er sirkulære varer og tjenester høyaktuelt. Fjong, et konsept på nett hvor du kan leie klær, åpner fysisk butikk på Aker Brygge. Tise, en plattform for gjenbrukte klær, øker omsetningen år etter år og Fæbrikstad, et event for brukte varer, går av stabelen i september i Vikingskipet på Hamar. Initiativene krever vilje, økonomiske forutsetninger og at både retailere og eiendomsbransjen drar i samme retning. Så hvordan går samarbeidet? Hva mener aktørene selv, og kan bærekraftige løsninger fastsettes allerede i leiekontraktene? Remix Consulting tok pulsen på aktørene rundt disse temaene i sommer, og her publiserer vi for første gang resultatene i sin helhet:
På spørsmålet om de har et forhold til sirkulær økonomi svarer 29% av eiendomsaktører at de har et forhold til dette og 50 % at de tidvis jobber med dette. Likevel er det hele 21% som arbeider lite med dette.
For å øke tilbudet av sirkulære varer og tjenester trengs det mer samarbeid og her har 43 % av de spurte eiendomsaktørene i noen grad inngått samarbeid med en retail aktør, mens andelen fra retailaktører som svarer det samme er lavere. Dette tyder på at retailaktørene i større grad går nedover i sin verdikjede for å innovere innenfor sirkulære varer og tjenester.
Men hva gjelder spørsmålet om et samarbeid kan knyttes opp til leiekontraktene så er partene langt på vei enige om at dette er det rom for, så her er det et grunnlag for en mer formell forpliktelse.
Og forbrukerne selv da? Er de med på det sirkulære laget gjennom både donasjoner og kjøp? Remix har gjort en undersøkelse blant 1007 forbrukere i hele Norge gjennom analysebyrået Markedsinfo i august i år for å finne ut nettopp dette. Denne kan lastes ned HER. Og hele 79 % av de spurte har levert gjenstander til gjenbruk i løpet av det siste året. Av det leveres det inn i flere kategorier og det som topper statistikken er 67 % klær og sko – dernest kom møbler og interiør med 26%.
Det er kvinner som topper andelen av de som leverer mest til gjenbruk og det er gruppen 45-59 som leverer mest – kanskje ikke så rart da det også er de som har anskaffet seg en hel del gjennom livet. Men det er også de som har høyest brutto årsinntekt som leverer mest hele 88 % mens samt at de med høyere utdanning også topper andelen for leverte gjenstander.
Men hvem kjøper ?
Vel hele 57 % av de spurte har handlet brukte gjenstander det siste året og det er kvinner som handler mest. Men hva gjelder alder, så er det de unge som topper statistikken og hele 71 % av de under 30 har handlet, mot 36 % av de over 60 år.
Omvendt også for inntekt er det de med lavest inntekt som handler, men hva gjelder utdanning ser det ut til at de med høyest utdanning og inntekt også handler mest.
Og her har varegruppene flyttet rundt for av de spurte står møbler og interiør for den største andelen med 28 % og dernest klær og sko med 24 %, hvor de under 30 år står for den største andelen av kjøp av klær og sko med hele 39 %. Og det er faktisk Trøndelagsregionen står for den største andelen kjøp av møbler.
Men hvor handles det?
Det er uten tvil at nettet har gjort omsetning av brukte varer enkelt og 70 % svarer at de har handlet på FINN.no eller andre nettsteder. Tise.no er en ny aktør i bransjen og de økte omsetningen fra 42 til 76 millioner fra 2021 til 2022.
Men for oss som er opptatt av den fysiske kommersielle møteplassen sto gjenbruksbutikker for 45 %, så her er det et marked på vei opp. Det kan være at loppemarkeder får konkurranse fra en økende organisering av bruktsalget, for vintage butikker som spesialiserer seg sto for 6 %.
Tradisjonelt er det kvinner, og ikke menn somforetrekker å handle på kjøpesentre og menn sto tidlig for den største andelen av omsetning på nettet, også her troner menn på topp, og hele 78 % har brukt nettet for å handle. Og det ser ut til at de mellom 30 og 44 år er ganske så digitale, for de handler mer på nett enn i gjenbruksbutikker. Oslo topper statistikken for netthandel, mens det blide Sørlandet foretrekker gjenbruksbutikker.
Det er typisk norsk å være god – et berømt sitat fra Gro.
Så hva tror de spurte om hvor flinke de er? Hele 30 % tror de er flinkere enn andre på gjenbruk mot 15 % som mener de ikke er stort bedre enn naboen. Likevel er nær halvparten «som andre» og det er kvinner som har mest tro på egen adferd. Signifikant er da også de under 30 år for 38 % av dem opplever seg selv som flinkere enn andre. Regionalt er det ganske jevnt fordelt, men Sørlandet må nok få opp selvtilliten for kun 19 % her synes de er flinkere enn andre.
Tilbake til spørsmålet – kan verdipotensialet på 46 mrd. utløses gjennom samarbeid på tvers av eiendom og handel?
Varehandel og eiendom kan ikke klare det alene. For eksempel gjør dagens brukthandelslov det vanskeligere å selge brukt, og vi må ha selvsagt ha forbrukerne med på laget. Dette og mer skal vi i NCSC belyse på våre seminarer fremover, fordi vi er et steg nærmere på veien mot en sirkulær økonomi som kan øve innflytelse på eiendom og handel.
11. oktober kan du høre mer om disse temaene på NCSCs frokostseminar på NHO. Forbrukeradferden har endret seg, og nye retail- og opplevelseskonsepter oppstår. Mange av dem i en hybrid form eller i et pop-up format med kort varighet. Det stilles også krav om sirkulære forretningsmodeller for økt gjenbruk, reparasjon, forbedring og materialgjenvinning. Dette skaper mulighetenes marked for begge hovedaktørene for våre kjøpesenter og kommersielle møteplasser.
