Fretex butikken som solgte klær og sko på Majorstua var allerede et populært sted for 30 år siden, så helt nytt er ikke gjenbruk-og ombruks konsepter. Formålet den gang var fortrinnsvis å kunne tilby klær, sko og tilbehør til en svært lav pris for de som hadde en slankere lommebok. Nå er formålet med gjenbruk og ombruk globalt, for sjokkerende bilder av vestlige moteklær som fyller Atacamaørkenen i Chile har skapt sterke reaksjoner.
Sigurd Jorde, rådgiver i Fremtiden i våre hender, beskriver i denne artikkelen om kretsløpet til en stor del av klærne vi leverer i innsamlingsboksene. Kun en brøkdel av dette selges på nytt i Norge, og tonnevis havner i fattige land som Gahna og Chile. De har videre fremmet en rekke forslag til endringer i bransjen, som bl.a. miljøavgift og momsfritak på reparasjon av klær, samt levetidsmerking med 5 års garanti og produsentansvarsordning. Forslagene innebærer også at det skal bli mindre lønnsomt å kaste klær i restavfallet og skrive dem av på skatten. Det skal heller lønner seg å donere klær de ikke får solgt til bruktbutikker.
Bruktbutikk som festival
Bruktbutikkene popper nå opp en rekke nye steder. De som før lå i tredje bakgate får nå nye og bedre lokasjoner tett opp til mer trendy handlegater og kjøpesentre. Fæbrik med Jenny Skavlan i spissen, har siden starten i 2020 hatt en drøm om å lage en gigantisk festival hvor løsningene på klimaproblemet klesindustrien fører med seg skal representeres. Vikingskipet på Hamar skal fylles med kunnskap om alt innen brukte klær, strikking, hekling, tekstiler og søm og de har som mål å samle de beste aktørene. En visjon det står respekt av, og skal vi tro video innleggene på Instagram er det litt nerver knyttet til konseptet Fæbrikstad, som finner sted allerede den 2. og 3. september i år. Festivalen skal samle flere tusen syere, strikkere, heklere, vintage elskere og gjenbruks entusiaster.
Gjenbruksentusiaster
Det er ikke bare innen klesindustrien vi finner gjenbruksentusiaster, og det trenges for entusiasme er en kritisk faktor. Som i all annen næringsvirksomhet, er det også hardt arbeid bak driften av bruktbutikker, da stadig flere legger opp til trippel bunnlinje. Det betyr at menneskelig, miljømessig og økonomisk gevinst skal være likestilt.
Et forskerteam ved Nord universitet har gjennom sett på kritiske faktorer for å starte og lykkes med sirkulærøkonomiske løsninger over tid, og brukte utviklingen av konseptet og gjenbruksbedriften Omatt i Bødø i sin studie.
Omatt var et verksted for reparasjon og re-salg av brukte elektriske apparater, og varene ble solgt i bruktbutikken til Bodø Røde Kors. Bedriftens formål var å skape verdier på flere områder og ble til gjennom et samarbeid med renovasjonsselskapet Iris Salten, produsentansvarsselskapet Norsirk og elektrokjeden Power.
Dette burde jo vært en solskinnshistorie, da konseptet fungerte i pilotfasen. De fikk inn elektrovarer, kunnskap om reparasjon, lærlinger og ansatte og de møtte et klart behov i Bodø.
Så hvorfor eksisterer ikke Omatt fortsatt? Forsker Astrid Marie Holand har beskrevet dette godt i denne artikkelen, men oppsummert ble Omatt ble for stort til å håndteres av Bodø Røde Kors alene da etterspørselen etter varer var større enn bedriften klarte å møte. De trengte nye partnere med større omsetningsapparat, og sterkere finansielle partnere. Men det skulle vise seg vanskelig å selge inn en forretningsmodell som ikke hadde hovedfokus på økonomisk inntjening. Hun beskriver at konseptet Omatt falt mellom to stoler, og konkluderer med at normer og regler må forandres dersom vi for alvor virkelig vil satse på miljø og at det burde være et stort konkurransefortrinn.
EU og Norge
Så er det bare store ord og lite handling vi nå er vitne til, eller er kunnskapen om sirkulærøkonomi rett og slett for dårlig i det norske næringslivet? Er ønske om gjenbruk, ombruk samt kretsløpmodeller der minst mulig går tapt underveis, bare tomme ord i EU og den norske regjeringens handlingsplaner for fremtidens løsning?
Holand har også konkrete forslag til forbedringer her, og mener også at momsreglementet oppmuntrer til bruk og kast. Hun foreslår å endre momsen på nye varer og redusere den på reparasjon for å gjøre det mer «lønnsomt» for den private forbruker å ta vare på og velge reparasjon fremfor å kjøpe nytt.
Forbrukertrenden og gjenbruks gjennombrudd
Vi møtte Pernille Heide og Ole Martin Skjønnhaug på et bruktmarked i sommer. De er begge enige i at markedet som dette gir dem anledning til å finne objekter med sjel, og de elsker «skattejakten» som slike markeder er.
«Dessuten er det smart, billig og bra for miljøet» fortalte Pernille oss entusiastisk.
De er heldigvis ikke alene i Norge om å synes det er lystbetont å handle brukt, for innsikt – og analysebyrået Opinion, kan slå fast at det er et gjenbruksgjennombrudd. En av de viktige driverne for gjenbruk går nå fra nøysomhet og skam til lyst. Hele 48% av Norges befolkning forsøker å tenke etikk og miljø når de shopper. Likevel, holdningsskapende arbeid tar tid og når det gjelder forbrukernes preferanser vil de fortsatt ha produkter med kvalitet, også når de gjenbrukes.
Globalt kan ThredUp, verdens største nettbasert plattform for videresalg av klær, melde om at 33 millioner forbrukere kjøpte brukt for første gang i 2020. Hele 76 prosent av de spurte vil kjøpe mer brukte klær fremover, og 1 av 3 foretrekker mer bærekraftige klær nå enn før pandemien.
Som vi leser i MCKinsey & Company rapporten, så er Sirkularitet er ikke en næring i seg selv, men et økonomisk tankesett som må gå på tvers av alle Sektorer.
Rapporten Norge i Morgen beskriver at en vellykket storsatsing på initiativene kan bidra med 46 milliarder kroner i økt verdiskaping (BNP) og 14 000 nye arbeidsplasser i 2030. Dette er jo svimlende summer og bør inspirere og stimulere både næringer og forbrukere i dag og i morgen.
Det stilles nå store krav til aktørene i hele verdikjeden dersom gjenbrukskonsepter skal lykkes, men erfaringer som er gjort så langt må deles og utvikles. En rekke eiendomsaktører har startet å legge til rette for gjenbruksbutikker og konsepter. I kjøpesenteret Kolbotn Torg i Oppgård finner du både Rufus og Oma, og sistnevnte står for Ombruk, Miljø og Arbeidstrening. Nydalen fabrikker er en satsning gjennom Avantor Eiendom, hvor drømmen til de som står i bresjen er å lage et Rehandelssenter for sirkulære produkter og tjenester og et samvirke for folk som jobber med gjenbruk, ombruk, redesign, upcycling og grønn produksjon.
Mer om dette, og nye funn i egne artikler vil Remix publisere i våre innlegg på nettsiden. God lesning!
